- Forskjellen mellom design og systematikk og vite når man kan la det kunstneriske gå foran det systematiske.
- Kjenne til de vanligste feilene innen webdesign.
- Kunne vurdere bruken og utnyttelsen av skjermflaten til ulike formål og designe for ulike skjermoppløsninger og –størrelser.
- Å skille innhold og presentasjon. Bl.a. å kjenne til svakhetene til HTML samt alternativ teknologi for presentasjon av innhold.
- Redegjøre for ulike lenketyper, selvbeskrivende lenker og fornuftig bruk av disse, samt være klar over fordeler og ulemper i forbindelse med forskjellige typer formatering via CSS (Cascading Style Sheets, også kalt stilark på norsk).
- Tilpasse utviklingen og teknologien til prosjektet. Er det behov for annen teknologi, som f.eks. frames (mange støtteprogrammer for svaksynte og blinde klarer ikke å lese innholdet i rammebaserte websteder. Du utelukker med andre ord en stor brukergruppe fra webstedet ditt)? Hva er fordeler og ulemper?
Ved dårlig gjennomføring av lenking i ditt rammebaserte nettsted kan det forekomme at innholdet til eksterne nettsteder havner i rammen til ditt eget nettsted. Dette blir ansett som "webjacking" og kan i verste tilfelle bety at du bryter noens copyright-lov da en annens nettsted vises under din URL.
- Hva er korrekt skrivemåte for tekst på Internett? Hvordan leser brukerne sidene og hvordan bør teksten struktureres?
- kunne bruke farger på korrekt vis samt riktig anvendelse av typografi.
- Når kan du bruke multimediainnhold? Animasjoner, video, audio og 3D på rett sted til rett tid.
- Kunne strukturere et nettsted og påpeke formålene til de forskjellige sidene samt presentasjonsmåten.
- Visning av innhold på forskjellige måter; hva er bedre med hensyn til fast kontra dynamisk sidebredde?
- Ha forståelse av brukerens tankegang i forbindelse med navigasjon.
- Kunne strukturere et godt navigasjonssystem samt legge til rette for relevante søkefunksjoner og meningsbærende URL'er.
Brukertesting
Det delvis funksjonelle designet som er implementert i HTML skal nå testes av en brukergruppe på 5 – 10 personer. Personutvalget skal samsvare med kundens målgruppe. Det som vanligvis testes er fremkommelighet (navigasjon) og brukervennlighet. Testpersonen får en rekke oppgaver som blir stilt av testeren. Når oppgavene utføres skal testeren helst filme framgangsmåte for så senere å lage en rapport som legger grunnlaget for enten en ny runde med testing og/eller redigering av design og implementasjon. Her er det viktig å huske at testpersonen ikke er den som skal utredes, men navigasjon og brukervennlighet i designet. Allerede etter 5 testpersoner vil et mønster vise seg.
Kompatibilitetstesting
Denne kan nå begynne. Dette betyr at det delvis implementerte designet skal testes mot forskjellige nettlesere og plattformer. Hvilke dette skal være vil delvis være avhengig av kundens målgruppe. Testingen vil vise om HTML-kodingen er gjennomført korrekt og avdekke brister i implementeringen. De mest vanlige testene fokuserer på IEX> 6+ og FireFox 3+ på både Windows - og Mac Os-plattformer. Det bør også testes mot forskjellige skjermtyper og –oppløsninger. Vanligvis testes det mot både CRT- og TFT-skjermer i oppløsninger 1024x768 px til 1280x1024 px. Både designfeil og store fargeavvik vil på denne måten bli avdekket.
Ferdigstilling/-implementering
Prosjektet går nå inn i sluttfasen. Kunden har hele tiden fulgt med på utviklingen via en online webside hvor prosjektet utvikles. Programmererne lager databasetilknytningene og tar seg av eventuell scripting og applikasjonsutvikling. Det kan være nødvendig for designeren å jobbe tett med programmererne for å forsikre seg om at det ferdige produktet tilsvarer det godkjente designet.Etter gjennomført implementering hvor databaser, script og annet er tilføyd, gjøres en siste kompatibilitetstest for å forsikre seg om at den endelige programmeringen stemmer overens med de spesifiserte nettleserstandardene.
